Dagbladet presenterer Fedon Lindberg og Kreftforeningen som enige — det er de ikke
Lindberg tar metformin forebyggende mot kreft – fordi det senker blodsukker, insulin og IGF-1. Kreftforeningen kaller det myte at sukker driver kreftvekst. Dette er ikke enighet, men paradigmeskifte.
“Hvis denne interversjonen hadde vært en pille, hadde selskapet som som utviklet den lagt gullegget”
Det sa professor Jan Baak til meg om den randomiserte studien han ledet ved Universitetssykehuset i Stavanger i 2019. Baak har vært professor i patologi ved blant annet Harvard University, og har undervist onkologer i en årrekke.
Funnene gir kraftig støtte til Fedon Lindbergs tilnærming i sin nye bok: Nivåene av blodsukker, insulin og IGF-1 i kroppen er helt avgjørende for kreftprognosen – både for celledeling, residiv og overlevelse.
I denne studien fikk brystkreftpasienter én av to rutiner før operasjon: enten vannfasting, eller et sukkerholdig karbohydratmåltid – en rutine som i mange land brukes for å «skåne kroppen» før narkose.
Sjokkerende resultater betydde liv eller død
Resultatene var sjokkerende. De som fikk sukkerdrikk, hadde i gjennomsnitt 33 prosent høyere celledelingsrate i svulsten. Risikoen for tilbakefall (residiv) var betydelig høyere. Fem år etter operasjon var overlevelsen hele 20 prosent lavere i gruppen som fikk sukkerbelastning.
Empirien viste at teorien var robust
Dette er den biologiske forklaringen som ligger til grunn for funnene: Det handler ikke om et tilfeldig resultat, men om fysiologi. Når man skjønner mekanismen bak, blir tallene i studien både forståelige og forutsigbare.
Denne glukose–insulin–IGF-1-kaskaden burde ikke være kontroversiell, da den er veldokumentert i litteraturen.
Men hvorfor ble forskjellene i overlevelse så dramatiske akkurat i gruppen som fikk sukkerdrikk rett før operasjon?
Fordi kirurgi kan frigjøre kreftceller til blodbanen. Da gjelder det hva slags miljø de møter: Et vekstfremmende signalmiljø – med høyt blodsukker, insulin og IGF-1 – øker sjansen for at de overlever, fester seg og danner metastaser.
Empirien stemte med teorien. Kartet stemte med terrenget. Teorien var robust.
Og for noen av pasientene i kontrollgruppen betydde det alt: De hadde fastet før operasjon – og slapp unna tilbakefall.
Sukkerfri vannfaste reddet livet deres.
1,5 milliarder grunner
Kreftforeningen har 1,5 milliarder kroner på bok. De er blant Norges mektigste formidlere av helsebudskap, og sitter tett på forskningsmidler, medier og politikkutforming.
Man skulle tro at slike summer forpliktet. At de ville vise nysgjerrighet overfor funn som dette. Men lojaliteten deres ligger ikke hos pasientene – den ligger hos dem de får pengene fra.
Kreftforeningen hevder at det er en myte at sukker påvirker kreftvekst, og sier:
«Det er ingen vitenskapelige holdepunkter for at sukkerinntak får kreftceller til å vokse raskere.»
Og legger til at sukker er viktig for å holde vekten.
Det er vanskelig å forstå dette som annet enn ideologisk stahet, institusjonell selvoppholdelse – og god gammeldags korrupsjon.
For hvis Fedon Lindberg har rett – og studiene støtter ham – betyr det også at Kreftforeningen har oversett én av de viktigste faktorene i kreftforebygging:
hormonell ernæringsbiologi.
Når Kreftforeningen sier «ingen vitenskapelige holdepunkter», og man ikke trenger å reise lenger enn til Stavanger for å finne bunnsolid forskning – da kan det umulig handle om uvitenhet.
Da handler det om penger. Og det betyr bare én ting:
Kreftforeningen lyver. For penger.
Er mediene med på det?
Når to parter står for diametralt motsatte syn, finnes det to måter å formidle det på:
Du kan konfrontere uenigheten, eller du kan glatte den over.
I kommunikasjonsbransjen finnes det en rekke teknikker for det siste. Triks som brukes når man vil bevare en fasade av enighet – selv om virkeligheten skriker etter konflikt:
Temautvisking: Man snakker om «livsstil» og «valg» i stedet for biologi og årsak.
Tonefokus: Man omtaler stemningen som god og samtalen som viktig – og unngår innhold.
Autoritetssmøring: Man setter en fagperson ved siden av en kritiker og lar leseren tro de er enige, uten å nevne hva de faktisk mener.
Nøytralitetsillusjon: Man later som man “bare spør” – men styrer spørsmålenes retning.
Narrativkooptering: Man bruker kritikeren for å styrke eget narrativ – som om motstanderen er en bekreftelse.
Utelatelse: Den viktigste strategien. Man sier ikke det som ville avslørt løgnen.
Dagbladet gjorde alt dette – i én og samme artikkel
Artikkelen i Dagbladet i går omhandlet Fedon Lindbergs nye bok – en bok som går rett i strupen på det etablerte paradigmet. Likevel ble Lindberg og Kreftforeningen presentert som om de stod på samme side.
Lindberg var trolig fornøyd med i det hele tatt å bli omtalt – men snakk om strategi for å legge ballen død.
Begge fikk komme til orde, men ingen fikk forklare hvorfor de faktisk er uenige.
Og generalsekretæren i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, som selv er utdannet innen kommunikasjon visste antakelig akkurat hva hun gjorde.
Kreftforeningens påstand – at det ikke finnes vitenskapelige holdepunkter for at sukker påvirker kreftvekst – blir stående uimotsagt. Dette til tross for at Lindberg har brukt hele sin karriere på å vise det motsatte.
Han sier han bruker metformin for å senke blodsukker, insulin og IGF-1 – fordi alle driver kreft.
Men Dagbladet stiller ikke det opplagte spørsmålet: Er ikke dette rake motsetningen av Kreftforeningens påstand?
Slik oppstår en illusjon. En form for stille manipulasjon.
Dagbladet inviterer til en samtale som ser ut som enighet – men som i virkeligheten skjuler en dyp og ubehagelig konflikt.
Maktens narrespill er sponset av kommunikasjonsrådgivere, dvaske journalister, 1,5 milliarder på bok – og en generalsekretær som kan mer om PR enn om kreft.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til: 911 75 352.