Det du ikke fikk vite: Sannheten om Ukrainakrigen

Tirsdag avslørte den geopolitiske tungvekteren, Jeffrey Sachs, for Tucker Carlson hvordan vestlige ledere tente gnisten som startet Ukrainakrigen. Fortellingen vi fikk høre i mediene, stemmer ikke.

Den 10. januar 2022, drøyt en måned før krigen i Ukraina brøt ut, skrev Thomas Paust i Nettavisen om pågående samtaler i Genève mellom Russland og USA angående en mulig krig. Paust omtalte en myte som hadde versert i 30 år:

"Opprinnelsen til myten strekker seg helt tilbake til den kalde krigens siste dager, og den går ut på at USA angivelig skal ha lovet Moskva at NATO ikke ville utvide seg østover."

Før krigsutbruddet fulgte mediedekningen de alliertes linje, der Russland ble fremstilt som en uprovosert aggressor, mens dets sikkerhetsbekymringer og NATO-utvidelse ble avfeid til fordel for narrativet om russisk imperialisme.

I månedene som fulgte, ble dette bildet stadig forsterket. Vi ble fortalt at Vladimir Putin ikke bare var en trussel mot Ukraina, men en gal, imperialistisk despot med onde hensikter.

Krigen ble ikke presentert som en konflikt med historiske og geopolitiske forutsetninger, men som en nærmest uunngåelig konfrontasjon mellom det frie Vesten og en tyrann som måtte stoppes for enhver pris.

Løgnene er ofte slik laget at man “sitter igjen med et inntrykk av”, mens hvis man leser hele teksten grundig, forstår man at her er det noen viktige nyanser.

Paust skrev videre:

Det ble sagt at James Baker (daværende amerikansk utenriksminister), da man forhandlet om en gjenforening av Tyskland i 1990, kom med en slags uttalelse om at NATO ikke skal utvide østover. Det ble på mange måter bekreftet av Mikhail Gorbatsjov (Sovjetunionens siste leder). Men dette var i kontekst av Tysklands gjenforening, sier ekspert på russisk sikkerhetspolitikk og seniorforsker ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

OK, så det ble lovet at man ikke skulle utvide Nato, men en “ekspert” sier at det var i “feil kontekst”. Videre skriver Paust:

- Når Putin bruker dette argumentet, kan han underbygge det litt med kilder. Men samtidig er det litt manglende belegg å si at det var en avtale. Det som er helt opplagt er at det ikke ble gjort noen bindende avtale om dette, sier Godzimirski.

Plutselig kan lovnaden underbygges med kilder, men en “forståsegpåer” hevder likevel at det ikke var en bindende avtale – uten at han begrunner dette.

Overskriften lyver, for det var ingen myte, men sant. Artikkelen motsier sin egen overskrift og ingress, men de fleste lesere merker det ikke. Dermed ble Putin den ultimate skurken, og Vesten skulle senere "modig" kjempe til siste ukrainer for å hindre Putin i å ta hele Europa.

World Government Summit i Dubai

På World Government Summit i Dubai intervjuet Tucker Carlson tirsdag den geopolitiske tungvekteren Jeffrey Sachs, en amerikansk økonom og professor ved Columbia University, kjent for sitt arbeid innen bærekraftig utvikling og økonomisk politikk. På 1980-tallet hjalp han Bolivia med å bekjempe hyperinflasjon og spilte en nøkkelrolle i overgangen til markedsøkonomi i Polen og Russland, og har vært spesialrådgiver for FN ved mange anledninger.

Slik forklarer Sachs hendelsesforløpet i intervjuet

1. Kollapsen av Sovjetunionen og USAs løfter om NATO (1990–1991)

• Etter Sovjetunionens fall ble det forhandlet om Tysklands gjenforening.

• USA, ved daværende utenriksminister James Baker, forsikret Sovjetunionens ledere, inkludert Mikhail Gorbatsjov, om at NATO ikke ville ekspandere "en tomme østover": “…not an inch of NATO’s present military jurisdiction will spread in an eastern direction.”

• Disse løftene ble aldri formalisert skriftlig, men muntlig (og transkriptert) gjentatt flere ganger.

2. NATOs ekspansjon østover (1999–2004)

• I strid med de muntlige løftene utvidet NATO seg til tidligere Warszawapakt-land:

  • 1999: Polen, Tsjekkia og Ungarn.

  • 2004: De baltiske statene (Estland, Latvia, Litauen) samt Romania, Bulgaria, Slovakia og Slovenia.

• Russland protesterte, men hadde på dette tidspunktet begrenset makt til å motsette seg utvidelsen.

3. NATOs løfte om medlemskap for Ukraina og Georgia (2008)

• På NATO-toppmøtet i București i 2008 ble det erklært at Ukraina og Georgia "vil bli medlemmer av NATO".

• Russland, under Vladimir Putin, reagerte sterkt og advarte om at dette ville bli sett på som en eksistensiell trussel (i diplomatspråk er uttrykket "eksistensiell trussel" et sterkt ladet begrep som kan innebære ekstreme tiltak som krig, og må derfor tas på alvor.

• Noen NATO-land, inkludert Tyskland og Frankrike, var skeptiske til utvidelsen, men USA drev prosessen fremover.

4. USAs rolle i Ukrainas indre anliggender og Maidan-kuppet (2014)

• USA støttet aktivt Maidan-opprøret som førte til at Ukrainas president Viktor Janukovitsj, som var prorussisk, ble styrtet.

• Professor Sachs peker på lekkede samtaler, særlig Victoria Nulands berømte "Fuck the EU"-samtale, som bevis på USAs involvering i å påvirke hvem som skulle lede Ukraina.

• Russland svarte med å annektere Krim, som hadde en stor russisktalende befolkning og huser den russiske Svartehavsflåten.

5. Økende militær støtte til Ukraina og Minsk-avtalens sammenbrudd (2015–2021)

• Minsk-avtalene, som skulle gi Øst-Ukraina en viss autonomi, ble aldri implementert.

• Tidligere vestlige ledere som Angela Merkel og François Hollande har i ettertid innrømmet at avtalene i realiteten var en strategi for å kjøpe tid til å ruste opp Ukraina militært.

• NATO begynte i økende grad å trene og bevæpne det ukrainske forsvaret.

6. Russlands sikkerhetskrav og USAs avvisning (2021–tidlig 2022)

• I desember 2021 sendte Russland et diplomatisk krav til USA og NATO, der de ba om garantier for at Ukraina ikke skulle bli NATO-medlem.

• USA og NATO avviste disse kravene, og Russland anså dette som en bekreftelse på at NATO hadde til hensikt å inkludere Ukraina.

7. Russlands invasjon av Ukraina (februar 2022)

• Ifølge Sachs følte Russland at diplomatiske løsninger ikke førte frem og at de var tvunget til å handle militært.

• NATOs utvidelse, USAs støtte til Maidan-opprøret og den vedvarende militære oppbyggingen i Ukraina bidro til Russlands beslutning om å invadere.

Min kommentar

Med dette historiske bakteppet er det verdt å stille spørsmålet på nytt: Er det virkelig slik konsernmediene har fremstilt det — at Vladimir Putin ikke bare er en trussel mot Ukraina, men en gal, imperialistisk despot med onde hensikter, og en fare for hele Europa?

Dersom konsernmediene har rett, befinner vi oss i en håpløs knipe. Russland har verdens største beholdning av atomvåpen og et av verdens beste luftvern. De er alene i verden med hypersoniske missiler – våpen som kan utføre mye av en atombombes oppgaver, men med langt bedre presisjon, uten noe eksisterende forsvar mot dem. Disse er nå satt i masseproduksjon, og de kan brukes uten å tråkke over grensen til det vi kaller atomkrig.

Hvis mediene derimot lyver – hvis det stemmer at NATO unødvendig har provosert Russland og ignorert landets gjentatte advarsler om hva de oppfatter som en "eksistensiell trussel" – står vi overfor en situasjon som kan løses diplomatisk.

Da er Putin en rasjonell aktør som kan forhandles med, og da finnes det fortsatt håp om fred – og en mulig slutt på den forferdelige krigen i Ukraina.

En dement amerikansk president, Jens Stoltenberg og Europa har hatt tre år på seg til å invitere Putin til samtaler. Det har de ikke gjort, men heller kansellert ham. Nå vil Donald Trump prate med Putin, og Europa er sure fordi vi ikke får være med!

Det at wokeismen gjorde det umulig å snakke om flere perspektiv uten å bli plassert i båser, samt at kanselleringskulturen har inntatt diplomatiet, har satt oss nærmere en atomkrig enn mange har forstått, men nå kan vi se en løsning i horisonten.

Forhåpentligvis kan vi om 10 år se tilbake på woke-tiden som ukulturen som nesten utløste tredje verdenskrig, men at vi reddet oss inn igjen i siste liten.

---

Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352