Fiat-systemet er en trussel mot friheten – og nå kan hele pengesystemet rakne
Da Hellas mistet kontrollen over statsrenten, måtte EU og IMF "redde" (rane) landet. Nå står hele Vesten i fare for å havne i samme spiral. Rentene stiger, gjelden eksploderer – og tilliten rakner.
I finanskrisen som startet i 2008 mistet innbyggere i Hellas sparepengene sine. Innskudd i banken ble fryst. Kapital ble sperret. Bankene ble reddet – folket betalte. Det kunne ikke skje her, sa vi. Men hva hvis det er hele systemet som nå rakner?
Dagens banksikringsfond er ikke dimensjonert for systemkollaps. Hvis fiat-pyramiden raser, finnes det ikke lenger et “EU” som kan komme Hellas til unnsetning. For denne gang er det ikke bare Hellas – det er selve Vesten som er i ferd med å bli det nye Hellas.
Mange økonomer sier at Vesten egentlig skulle ha kollapset allerede i 2008 – men seddelpressene har utsatt fiat-pyramidespillet noen år til. Men alle pyramidespill har en ende. Warren Buffett har aldri hatt en større andel av formuen i “kontanter” (eller dry powder) enn han har nå. Hva vet han – som de fleste fortsatt ignorerer?
I går skrev Sindre Heyerdahl i E24: “Renteoppgangen drives av frykt.” Men frykt for hva? Svaret ligger i det han selv viser: Det er ikke lenger nok investorer som har troen. Markedet begynner å ta over rentestyringen – og tilliten svinner.
Det er her spiralene begynner å snurre. Når staten mister tilliten fra markedet, skjer det ikke gradvis – det skjer i sprang. Først stiger rentene. Deretter stiger kostnaden for å refinansiere gammel gjeld. For å møte renteutgiftene må staten trykke enda mer penger eller ta opp enda mer lån – og da krever investorene enda høyere rente. Slik bygger spiral nr. 2 seg opp: den selvforsterkende tillitskollapsen.
Vi så det i Hellas. Vi ser det nå i Japan, Frankrike, Italia og USA. Denne gangen finnes det ingen overnasjonal aktør som kan garantere for alle. Det finnes ikke noe “EU” over Vesten. Når markedet tar over rentesettingen, er det fiatpengesystemets skjøre grunnmur som slår sprekker – et økonomisk eksperiment som tross alt bare har vart i 50 år – og som nå står frem som det det alltid har vært: et gjeldsbasert pyramidespill.
Jeg har forsøkt å visualisere hva som skjedde i Hellas og hva som nå er i ferd med å skje globalt:
På venstresiden ser du hvordan systemet fungerer så lenge tilliten holdes oppe: Lav rente → billig refinansiering → videre tillit → og dermed politisk kontroll over rentesettingen. En syntetisk stabilitet.
På høyresiden ser du hva som skjer når tilliten ryker: Rentene presses opp av markedet, refinansiering blir dyrt, tilliten svekkes ytterligere – og kontrollen forsvinner. Dette er spiral nr. 2. Hellas-spiralen.
Men hva utløser overgangen? Hva er triggeren som skyver systemet fra venstreside til høyreside?
Triggerne og supertriggeren
Jeg har samlet de viktigste som ender opp i supertriggeren:
Fordi fiat-penger ikke har noen iboende verdi – bare verdi ved politisk dekret – er systemet i bunn og grunn et psykologisk prosjekt.
Derfor er supertriggeren også psykologisk: Et plutselig tillitstap kan føre til at folk ser pengene for hva de er – digitale tall eller papirlapper uten egenverdi. Og i det øyeblikket tilliten forsvinner, vender fiat tilbake til sin opprinnelige verdi: null.
1. Strukturell svakhet i verdiskaping og energi
Fiat-økonomien skaper ikke reelle verdier – grønn omstilling er kun en «verdi» i fiatpengesystemet, og gir energikrise, kollaps i mat- eller energisikkerhet.
2. Tap av styringsevne og institusjonell troverdighet
Sentralbank, regjering og parlament fremstår som inkompetente eller kontrollerte av krefter i kulissene — ledere som ikke styrer, men styres. Fiatpengesystemet vi har levd med i over 50 år, har fjernet den disiplinerende kraften som gullstandarden krevde.
3. Langvarig budsjettmisbruk
Vedvarende underskudd, utgiftsløp uten dekning, dyre krisepakker og politiske sjekkhefter – trigget av krisenarrativ/krig der "de i kulissene" kan lokke politikerne til å trykke penger som beriker «lokkemennene".
4. Geopolitisk risikospill og misbruk av valutamakt
Fiatpengesystemet ser indirekte på kriser og krig som «verdiskapning» (siden pengetrykking er verdiskapning), men en dag smeller det. Bruk av dollar som sanksjonsvåpen gjør den ubrukelig som nøytral verdensvaluta. Dollaren mister sitt hegemoni. Gull gjenstår som eneste reelle reservevaluta.
5. Supertriggeren: systemisk tillitsbrist — Fiat-pengesystemet kollapser
Fiat er et kredittbasert system der man låner for å betale renter på tidligere lån. Når dette gjennomskues som selvmotsigende, bryter hele grunnlaget sammen – i motsetning til gullstandardens krav om reell disiplin.
På bunnen av listen: “Kollapsen i tilliten til fiat-pengesystemet”, må det nevnes at det systemiske tillitsbristet kan utløses av en enkeltstående ikonisk hendelse. Det er slik psykologi virker.
Dette er ikke nytt – Howard Buffett advarte allerede i 1948 om at fiat-penger uten gullforankring er en oppskrift på inflasjon, maktkonsentrasjon og tap av frihet.
Howard Buffett visste det: Friheten dør når pengene blir politikk
Howard Buffett, kongressmann og far til Warren Buffett, skrev i 1948 at frihetens skjebne hviler på penger forankret i gull. Uten slike “innløsbare penger”, advarte han, ville fiat-systemet føre til inflasjon, maktkonsentrasjon – og økonomisk slaveri. Gullstandarden var, mente han, frihetens vokter: en stille, upolitisk vaktbikkje som tvang politikere til måtehold.
Ironisk nok har sønnen Warren bygget sin formue innenfor nettopp det systemet faren fryktet. Kanskje derfor roper han ikke like høyt. Det er tross alt vanskelig å kritisere et system som har gitt deg 1,7 billioner kroner.
Men advarselen er ikke glemt. Siviløkonom Gregard Mikkelborg har nylig minnet oss på at fiat-pengesystemet ikke bare undergraver individuell frihet – det gjør staten mektigere enn noensinne. Med fiat kan staten føre krig, subsidiere venner, kjøpe stemmer og belønne lojalitet – uten umiddelbare konsekvenser. Gull, derimot, tvinger makten til ansvarlighet. Derfor ble det fjernet.
Mikkelborg viser hvordan kampen for frihet ofte føres på feil arena: Folk protesterer mot overvåking og sløsing, men glemmer at selve pengesystemet er det viktigste maktverktøyet av alle. Uten å utfordre dette, blir kampen mot maktmisbruk overflatisk.
Skal vi ta tilbake friheten, må vi starte der makten skapes: i pengene.
Valget nærmer seg.
Mange vurderer å stemme blankt – i protest mot politikere som virker fjernstyrt og som tar absurde beslutninger på løpende bånd. Men det som ser ut som politisk inkompetanse, er ofte resultatet av underkastelse for et globalt system som først og fremst beriker seg selv.
Folk begynner å se det: At partiene på Stortinget spiller teater om småting, mens de er forent om det viktigste – å ikke utfordre systemet. Samtlige stiller seg lojalt bak stadig mer statlig kontroll. Gjennom offentlig–privat samarbeid (OPS), eller «stakeholderkapitalisme» som WEF kaller det, forsterkes fiatsystemets iboende effekt: Penger og makt suges opp fra folket og konsentreres hos en finanselite som kontrollerer både våpen og vaksiner og mediene – og kaller det rettferdighet.
Friheten står på spill. Og rotårsaken er pengesystemet.
Fiat-pengesystemet er kanskje i ferd med å kollapse. Mange lurer: Er det krisen i seg selv – eller et planlagt skifte mot sentralbankens nye digitale system? SR-Bank forklarer allerede at slike «sentralbankpenger» (programmérbare digitale penger) kan nektes brukt på godteri. I morgen er det kanskje kjøtt. Eller diesel.
Hva er alternativet?
Gullstandard.
Et system som tvinger politikere til ansvar, og som gir folket tilbake makten over pengene.
Å stemme blankt er forståelig. Men det finnes en mye kraftigere protest: Stem på noen «de andre». På et parti med vilje til å ta tak i roten – ikke bare krona.
Uansett hvilket parti du stemmer på blant disse – er det en protest.
Partiet Konservativt har nevnt gullstandarden. Men bare Norgesdemokratene har det i sitt Partiprogram.
Pengesystemet vi har i dag kan kollapse – nå, eller om noen få år. Sannsynligvis skulle det skjedd allerede i 2008. Ingen vet nøyaktig når. Men én ting vet vi:
«All makt i denne sal», sa de om Stortinget, som skal representere folket. Men de glemte å si hvor makten egentlig starter: der pengene blir skapt.
I gamle dager var det venstresiden som ropte power to the people. I dag må du til verdikonservative partier for å finne den virkelige klassekampen.
Når arbeiderklassen glemte hvem som eier pengesystemet, ble kampen for frihet parkert. Nå må den gjenopplives – og den begynner med å avsløre fiat-systemets løgn.
Når pengene er forgiftet, råtner hele samfunnet. Det er på tide å begynne der.
Og hvis systemet nå kollapser, må vi være klare til å bygge det opp igjen med gullstandard – i stedet for skrekkscenarioet: digitale, programmerbare sentralbankpenger.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til: 911 75 352.
Absolutt.
En slik nullifisering av lån&penger måtte vært fulgt av at systemet med pengeskapende banker ble lagt på historiens skraphaug.
Jeg har aldri sett noen stor trussel hverken fra om pengene blir null eller om lånene ble null.
Litt turbulent men jorden og all infrastruktur består jo.
Usikker på hvem som blir tapere og vinnere, men sånn i total blir det jo null om luftslottet sprekker.
En (viktig) detalj ellers er at gullSTANDARD er svindel. Løsningen er gull og sølv uten noen form for standard.
Dvs pengene ER gull og sølv uten noen form for juks.