Når retorikken sprekker: Da er det tryggest å trekke seg

Generalsekretæren i Kreftforeningen anklaget fysiolog Anders Haakenstad for å spre livsfarlig feilinformasjon i en podkast. Men i samme artikkel bekrefter hun selv at det han sa — faktisk stemmer.

Generalsekretæren i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross anklaget nylig fysiolog Anders Haakenstad for feilinformasjon som "kan koste liv". Problemet er bare at hun – i samme artikkel – bekrefter at påstanden hans er riktig.

Hun sier først indirekte at slike studier finnes. Så forklarer hun hvorfor de ikke kan finnes. Da rakner hele argumentet.

Da er det kanskje ikke så rart at hun i siste liten trakk seg fra debatten i Dagsnytt 18 i dag.

Det hele startet med at Anders Haakenstad var gjest hos Wolfgang Wee i sist uke der han snakket om kreftbehandling, noe som resulterte i en kronikk i Aftenposten for to dager siden der en teolog etterspurte kritiske motstemmer fra Kreftforeningen mot “Desinformasjon om cellegift”.

Undertegnede kommenterte kronikken fra teologen her. Samme dag kom generalsekretæren i Kreftforeningen på banen i samme avis, for å avsløre usannhetene til Haakenstad slik teologen hadde etterlyst, sitat:

Treningsfysiolog Anders Haakenstad hevder det ikke finnes randomiserte, kontrollerte studier som viser at cellegift virker. Det er feil. Det gjøres omfattende forskning på cellegift, særlig i kombinasjon med andre behandlingsformer.

Men fordi man allerede vet at cellegift virker, ville det være uetisk å gjennomføre studier der noen pasienter bevisst ikke får behandlingen. Å «vente og se» er å gamble med folks liv.

Lyset er på, men ingen er hjemme

Hallo… eh, er det noen hjemme? Du kan ikke først si at det finnes slike studier – og så si at det ville vært uetisk å gjennomføre dem. Da har du enten glemt hva du akkurat skrev, eller så regner du med at vi ikke følger med.

Videre hevder Ross at “Feilinformasjon kan koste liv”. Underforstått at Haakenstad er farlig siden han lyver om cellegift. Og at Wolfgang Wee er farlig som lar han lyve i studio.

Basert på en “løgn” som hun selv — i samme artikkel — forklarer at ikke er en løgn, er Haakenstad og Wee sin “desinformasjon” farlig?!

Ross har utdanning innen — ikke kreft som ville vært mer relevant — mange av disse kommunikasjonsrådgiverne er ansatt i sine roller mer for å tåkelegge enn å klargjøre, og de har mange kommunikasjonstriks i verktøykassen. For eksempel å hefte Anders Haakenstad til feilinformasjon som kan koste liv, uten at det finnes grunnlag for å si at han lyver.

Kanselleringskulturen

Det er et klassisk grep: Skap avstand, stemple motstanderen som useriøs, og trekk deg fra samtalen før du selv må svare for dine selvmotsigelser. Slik slipper man å møte redelig kritikk med redelige svar.

Kommunikasjonsrådgiverne er helt avhengige av kanselleringskulturen, fordi de til stadighet fordreier sannheten. Kansellering innebærer ofte at man ikke vil “diskutere på det nivået”. Man holder seg for god til å prate med “sånne”.

Det har blitt vanlig i samfunnet at politisk korrekte slenger ut påstander som aldri ville tålt en ærlig debatt, og at man derfor trekker seg fra å debattere mot de man har vært urimelige mot.

Det var dette Ross gjorde nå. Hun anklaget subtilt en person for å være farlig, for deretter å trekke seg fra debatt i NRK Dagsnytt 18.

Man kan si at samfunnet har råtnet på rot

Kommunikasjonsrådgiverne har lenge bidratt til å forflate den offentlige samtalen. Her ser vi at de også forurenser kreftbehandlingen.

Ross vil sannsynligvis fortsette som før. Medie-Norge sier neppe et ord. Hun får beholde jobben, PR-maskinen går sin gang, og kritiske røster knebles – ikke med saklige motargumenter, men med anklager og taushet.

Men denne gangen ble det kanskje litt for tydelig: Når generalsekretæren i Kreftforeningen trekker seg fra debatt fordi hun har motsagt seg selv, da er det ikke motstanderen som er problemet. Da er det Ingrid Stenstadvold Ross selv.

Dette stiller et uunngåelig spørsmål: Hvis hun skal være en representant for mennesker som står i sin livs kamp mot kreft – burde hun da ikke først og fremst søke sannhet? Burde hun ikke ønske åpenhet, diskusjon og etterprøvbarhet – ikke knebling, skremsel og kommunikasjonstriks?

Det går rykter om at Kreftforeningen er for tett knyttet til industrien. Jeg har mine mistanker men kan ikke vite med absolutt sikkerhet.

Men når man bruker retorikk for å skjule sannhet snarere enn å belyse den – og trekker seg fra debatt i møte med faglig uenighet – da gir man oss all grunn til å stille nettopp det spørsmålet.

Inntil vi får åpne svar, bør vi anta det verste. Det er det minste vi skylder dem som faktisk kjemper mot kreft.

---

Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til: 911 75 352.